100 DAGER TIL FØDSEL! Mine erfaringer så langt..

Hei dere ♥

Etter en arbeidsuke med mye jobb og lite søvn var det utrolig deilig å ta helgen. Jeg har slappet av og hentet nye krefter til uka som kommer. Jeg har en del å tenke på om dagen både når det kommer til utstyr/klær til babyen og evt. flytting. Får satse på at ting faller på plass i løpet av kort tid!!

I går var det faktisk akkurat 100 dager til jeg har termin. Det vil si at det er bare litt over 3 mnd igjen og 65% av svangerskapet er gjennomført. Det føles ikke lenge siden vi fant ut at vi skulle ha barn og nå sitter jeg her med kul på magen og bordet fult av babyklær. Så fort kan tilværelsen forandre seg, men Gud for en herlig forandring. Jeg gleder meg mer og mer for hver dag som går til å møte den lille som for øyeblikket bor i magen min.

I dag tenkte jeg å dele litt erfaringer så langt i svangerskapet, for alle er jo så forskjellig og uansett hvor mye jeg hørte om svangerskap på forhånd, så er ingen like det jeg har. Det er jo ganske fint og egentlig. Alle barn er også forskjellige, så det har kanskje noe med det å gjøre!!

Da jeg oppdaget at jeg var gravid.

Jeg visste at det var en mulighet for at jeg kunne bli gravid, men hadde aldri trodd at jeg skulle bli det så fort. Det sies vel at gjennomsnittet er å prøve i 8 måneder før man faktisk er gravid, men så lenge slapp vi å vente. Jeg har jo aldri vært gravid før heller, så ikke visste jeg om jeg i det heletatt kunne bli det. Vel, det skjedde i juli.. Jeg gikk over tiden for når jeg skulle ha min månedlige periode og begynte å fundere på om jeg kanskje kunne være… gravid. Det var en rar tanke, men jeg håpet jo. Jeg tok en graviditetstest, men trodde den var negativ fordi streken var så utrolig svak. Jaja, tenkte jeg. Jeg får vente til i morra. Mensen hadde ikke kommet og jeg forta meg bort på rimi for å kjøpe en ny test for å sjekke en gang til. Man skal jo teste på morgenurin, så jeg måtte virkelig forte meg bort for jeg ville jo ikke vente til dagen etter. Det samme skjedde på denne testen. En svak strek. I motsetning til dagen før leste jeg nå ordentlig gjennom pakningsvedlegget som fulgte med pakka. Der sto det at så lenge det er en strek, så har det ikke noe å si om den er svak eller sterk. Er det en strek, så er du gravid! Hjelp, jeg er gravid. Jeg tok med testen inn til Mailson og han våknet til denne nyheten og ble kjempeglad. Jeg klarte ikke helt å tro at det var sant, så ikke før en uke etterpå var jeg ganske sikker på at jeg var gravid!! Hurra!

Hvem fortalte jeg det til.

Jeg ventet noen dager for å være sikker og så begynte jeg å fortelle det til de aller nærmeste. Det sies jo at det er lurt å vente til det har gått 3 måneder for å være sikker, men pøh.. Det klarte ikke jeg! Og jeg ville så gjerne dele nyheten med noen, så sånn ble det. I ukene som gikk fortalte jeg det litt etter litt til noen få, men bare familie og venner. Det som var litt sprøtt var at dagen etter jeg tok graviditetstesten så begynte jeg i ny jobb, på en ny skole. Kan tro det var rart å komme der å akkurat ha fått vite at man var gravid og så er det ingen som vet det. Etter 12 uker fortalte jeg det til sjefen og etter det gikk det slag i slag. Da kunne liksom alle få vite det, og så offentliggjorde jeg det jo her på bloggen og da var det jo helt ute. Det var utrolig deilig når alle visste det. Det er vanskelig å skjule sånt, spesielt når du har så lyst til å si det. I tillegg begynte buksa å sitte strammere når det hadde gått 3 mnd, og det er jo noe som vanligvis ikke er så kult. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger på graviditeten og det er jo kjempekost. Jeg kviet meg litt for å si det på jobben siden jeg akkurat hadde begynt, men det gikk kjempefint. Når man er klar for å få barn, så kommer på en måte det foran alt. Og skal man tenke på jobb, så kan man jo aldri bli gravid.

Plager jeg har hatt i svangerskapet (så langt).

Første trimester er ofte en forferdelig tung periode for den gravide. Man spyr, er trøtt, utafor og føler seg som regel ikke helt bra. Jeg må si at jeg var utrolig heldig denne perioden. Jeg kastet ikke opp en dag og kan vel skryte på meg å ha vært uggen et par dager bare. Jeg var veldig trøtt og sov mye, men det klarte jeg på en måte å leve på. At jeg var i så god form gjorde det også lettere med tanke på jobben. Skjønner virkelig ikke åssen folk klarer å skjule det i 3 mnd om man må fly på do å spy heletiden. Jeg var blid og fornøyd og koste meg med å vite at jeg var gravid.

Da andre trimester begynte slapp trøttheten litt. Jeg begynte å føle meg mer opplagt. Det som nå begynte å plage meg litt var bekkenet. Det er veldig forskjellig om man får problemer med bekkenet og når det begynner, men dette var altså perioden det begynte for meg. Jeg hadde veldig vondt og følte at jeg ikke kunne bevege meg slik jeg ville. Jeg begynte å gå til kiropraktor og en periode følte jeg at det nesten gjorde vondt verre, men plutselig så løsnet det. Jeg kom inn i en god periode hvor jeg ikke hadde vondt og følte meg egentlig som før graviditeten bortsett fra at jeg fikk mer og mer mage. men det var jo bare koselig. Dette varte noen uker og jeg var utrolig fornøyd, men etterhvert begynte jeg å få litt smerter igjen, og litt før jul fikk jeg noe som kalles isjalgi i det høyre beinet. Brenning fra hofta og nedover til foten. Jeg mistet følelsen i beinet og måtte ta det med ro en ukes tid. Etter det var det juleferie og jeg bestemte meg for at denne ferien skulle gjøre at jeg ble helt bra igjen.

Nå er ferien for lengst fordi og jeg ble heldigvis bedre i beinet. Jeg kom meg gjennom forrige uke,til tross for at jeg følte meg som en zombi hele uka. Det går greit med bekkenet, beinet og ryggen, men jeg blir utrolig sliten i korsryggen når jeg går. Og jeg må jo bevege meg, for det er noe av det beste jeg kan gjøre for å forberede meg på fødsel. En annen ting som har dukket opp nå er nattesøvnen. Det er ikke lett å få sove og noen dager har jeg fått ned mot 2 timer søvn på natta. Babyen sparker og kroppen er urolig. Jeg har ikke noe annen forklaring enn det. Magen blir jo stadig større også, så det gjør det jo ikke lettere. Men det går bra! Jeg tar en uke av gangen og er fornøyd med det. Det er viktig å holde motet oppe og ikke føle at alt er forferdelig. For selv om det er slitsomt så er det jo også fantastisk å gå å være gravid og vente på at et barn skal komme om litt. Jeg er nå på slutten av andre trimester. Jeg er i uke 27 og etter neste uke går jeg inn i det tredje og siste trimesteret. Det blir veldig spennende!!

Cravings eller ting jeg ikke kan fordra.

Vi har alle hørt om cravings i graviditeten. Man kan jo få for seg å spise de rareste ting. Jeg har heldigvis ikke fått for meg noe ekstreme greier. Heller har jeg ikke fått ekstrem cravings på noe. Jeg har vært sulten gjennom hele svangerskapet og har hatt lyst på søtsaker rett som det er. Om jeg kan kalle det en craving tror jeg ikke, for sånn var jeg egentlig før jeg ble gravid også. I perioder kan jeg ha synes det har vært utrolig godt med appelsiner. Det synes jeg forsåvidt enda, men det irriterer meg at det er så klissete å ordne med. Latskap kanskje, men man må lissom ha vask og papir tilgjengelig om man skal spise appelsin.

Ellers har jeg ikke hatt noe særlig lyst på ris. Det er ikke favorittmaten i utgangspunktet, men nå har alt annet fristet istedenfor ris. Poteter og pommes frites og sånt er utrolig digg. Jeg har også vært sær på kylling. Kyllingfilet som kommer fra frysedisken (som regel) og som må stekes i stekepanna frister ikke i det heletatt, så det tror jeg ikke jeg har spist nesten en eneste gang. Om jeg ikke har fått det servert i gryte. Derimot grilla kylling er mye bedre og noe jeg lett kan spise.

Innkjøp til babyen.

Jeg ventet et god stund før jeg begynte å tenke på dette. Mamma hadde en babyseng som ho hadde tatt vare på. Det er det første jeg fikk til barnet. Ellers har jeg den siste tiden både fått og kjøpt en del til babyen. Forrige uke ordnet jeg bilsete og bæresele brukt og i tillegg begynner vi også å få en del klær. Jeg tenkte å lage et eget innlegg med hva vi har og hva vi trenger, så da får dere vite mer om det der.

Vitaminer/kosttilskudd.

Jeg har stort sett prøvd å få i meg det jeg trenger gjennom kostholdet og testenen jeg har gjort hos jordmor og lege har vært bra gjennom hele svangerskapet. Da jeg visste at jeg var gravid begynte jeg straks med Folat. Dette bør tas fra du planlegger å bli gravid og ut første trimester. Det skal redusere sjansen for ryggmarksbrokk hos babyen, så den er jo ganske viktig. Ellers har jeg stort sett tatt tran med omega 3 og D-vitamin da jeg fikk det anbefalt. Den siste tiden har jeg også begynte med tilskudd av jerntabletter fordi blodprosenten min hadde gått ned mye. Jeg tar to hver dag sammen med appensinjuice (det skal visst være bra å ta det med C-vitamin) og så får vi se hvordan verdiene mine er ved neste legesjekk 18. januar.

Navnevalg.

Denne er vanskelig. Vi vet at det er en gutt, men hva han skal hete vet vi ikke. Det er vanskelig å bli enige og finne noe vi virkelig bare føler at klaffer helt perfekt. Kanskje vi må vente til vi ser gutten, men samtidig vil jeg ikke at han skal gå flere uker uten navn. Det er lov å komme med navneforslag i kommentarfeltet. Vi vil ikke ha et navn med æ, ø og å siden barnet blir halvt brasiliansk. Det beste er et navn som fungerer begge steder. 🙂

Dette ble et langt innlegg. Og om jeg har fått med meg alt, vet jeg ikke. Men om det er noe mer dere vil høre eller lurer på i forbindelse med graviditeten, så er det bare å si ifra. I går og i dag har det vælva ned med snø og det er så pent og vakkert ute. Jeg og mannen gikk oss en tur opp til dammene i dag. Tok det rolig og gikk ikke så lenge, men blir sliten når det er så tungt å gå i snøen. Det var utrolig deilig uansett og bare å nyte snøen før den plutselig forsvinner. Satser på at den holder seg en liten stund. Hater sånn sørpevær!