Hei alle sammen ♥
I går var litt av en dag skal jeg si dere.. Jeg sto opp tidlig og trodde min eneste plan var å dra til jordmor kl. 8.30 for å sjekke om babyen hadde lagt seg riktig nå. Jeg var jo der forrige uke også, men de synes det var vanskelig å kjenne, så de håpet at det skulle være lettere å kjenne nå og få bekreftet at hode ligger ned. Det var ikke så lett som først antatt. Jordmor synes fortsatt at det var vanskelig å kjenne og ville derfor henvise meg til sykehuset. Hun snakket med mitt legekontor for å få de til å sende en raskere henvisning, men da viste det seg at en av legene der utfører ultralyd. Planen ble derfor å dra dit for å se hvordan lillemann i magen lå.
Klokka var nå blitt 10.45 og jeg var på ultralyd hos legen. Der viste det seg at barnet ikke hadde lagt seg med hodet ned og legen ringte derfor til Kalnes (sykehuset). De ville at jeg skulle komme til dem for å finne mer ut om hvordan babyen lå og trolig prøve en utvendig vending. Det går visst an å hjelpe babyen å snu seg rundt riktig, og da er det greit å gjøre det før han blir for stor. Jeg er nå i uke 36+3, og det er under en måned til terminen som er 18. april.
Sprekkferdig og ganske klar her.. enda 28 dager til termin!!
Vel, da bar det avsted til Kalnes og sykehuset. Fikk med meg modern, noe jeg er veldig glad for, for det ble en del venting. Jeg hadde jo ikke time, og da blir man vel bare tatt innimellom. Etter to timer på ventesone 4.1 kom jeg inn til en gynekolog som skulle ta ny ultralyd av meg for å se om vi kunne prøve på en vending. Ultralyden viste at lille nurket har lagt seg med stumpen ned, med strake bein opp. Et såkalt rett seteleie. Nettopp på grunn av at beina ikke var bøyd og fordi min morkake ligger i front, var det ikke aktuelt med en ytre vending. Det er også veldig usannsynlig at babyen kommer til å snu seg av seg selv nå pga. at beina er rette og plassen ikke akkurat er så stor.
Dette gjorde at vi da står ovenfor to valg; Å gjennomføre en setefødsel eller å gjøre et planlagt keisersnitt. På sykehuset i Østfold er de såpass greie at de lar mor bestemme dette selv. Så der satt jeg da, uten noe som helst erfaring fra tidligere fødsel og egentlig lite greie på hverken setefødsel eller keisersnitt. Så jeg hørte hva gynokologen anbefalte og han anbefalte fødsel, så sant bekkenet mitt er stort nok til at det er mulig. Jeg tenkte også at jeg helst vil gjennomføre en fødsel om det er mulig og ble derfor henvist til røntgen for å ta CT av bekkenet. Resultatet av den har jeg ikke fått enda, men det kommer nok i dag eller i morgen.
Etter alle undersøkelsene bar det hjemmeover og nå var klokka blitt 15.30 allerede. Det ble mye prat om dette hjemme og mannen min ble selvfølgelig litt bekymret for både det ene og det andre utfallet. Dette er jo nytt for oss begge og begge tenkte i utgangspunktet at å føde barnet er det beste. Etter å ha lest side opp og side ned på nettet i går og snakket med diverse folk, heller vi kanskje mer over på å gjennomføre et planlagt keisersnitt istedenfor. Dette er ganske vanskelig for man vil jo bare gjøre det som er best og tryggest.
Når man gjennomfører en setefødsel vil oppfølgingen være veldig god. Det vil til en hver tid være minimum en lege tilstede under fødselen som kan dette med setefødsler og kan hjelpe barnet ut. Problemet med setefødsler er jo at den største delen, som er hodet blir igjen til slutt. Når kroppen er ute er det veldig viktig at ting går fort for seg, hvis ikke vil babyen miste surstoff og dermed få problemer med å puste. Her er det visst veldig viktig at mor er samarbeidsvillig og at legen er rask til å hjelpe babyen ut. Ofte må man ta barnet med tang fordi man ikke kan dra ungen ut etter kroppen. Dette er i utgangspunktet noe som kan gå veldig greit for seg, men jeg er redd dette gir mer risiko og jeg vil helst slippe et dramatisk øyeblikk der det står mellom liv og død. Fordelen er vel oppfølgingen og at de krever at fødselsforløpet har kontinuerlig progresjon. Man blir aldri satt i gang under en setefødsel og man risikerer ikke en todøgnsfødsel. Da blir det tatt keisersnitt istedenfor. Mange setefødsler ender ofte opp i keisersnitt uansett og da ofte hastekeisersnitt. Grunnen til at jeg nå heller litt over på keisersnitt nå er at jeg heller vil ha et planlagt et enn et der hvor ting skjer i hu og hast. Vi fikk vite at vår baby ikke er spesielt stor da. Han ligger nok akkurat under gjennomsnittet som nå er 2700g og kommer sikkert til å legge på seg en kilo fram til termin.
Bildet er hentet fra mammanett.no. Slik ligger lille gullet vårt.
Så nå er spørsmålet, hva skal jeg velge? Setefødsel eller keisersnitt? Er det noen der ute med erfaring som kan komme med noen tips, eller fortelle meg hva du ville valgt i en slik situasjon?
#fødsel #setefødsel #seteleie #keisersnitt #hastekeisersnitt #kontroll #sykehus #gravid #svangerskap #uke36