Hei alle ♥
Det er vanskelig å si hva som inspirerer meg til å skrive på bloggen, men det har hendt noen ganger at kommentarer fra lesere har ledet til et nytt blogginnlegg. Slik er det med dette innlegget. I går fikk jeg en hyggelig kommentar fra en av mine lesere, men hun stilte meg også noen spørsmål som fikk meg til å tenke litt. Her er et utdrag fra kommentaren:
Hei! Du virker som en veldig bra dame, med en nydelig sønn! 🙂 Jeg liker bloggen din, men det er noe som savnes. Du skriver aldri noe personlig? Og du nevner kun det bra som skjer. Sover virkelig ungen din masse av seg selv, smiler alltid, gråter ikke? Han har aldri dårlige dager? Du føler deg aldri utslitt?
Dette fikk meg til å tenke, for jeg føler egentlig at jeg er personlig på bloggen. Jeg skriver jo tross alt om livet vårt. Men når jeg tenker etter så nevner jeg kun det bra som skjer. Jeg skriver ikke ofte om barnegråt eller problemer vi har. Dette har jeg lyst til å forklare litt mer, med et løfte om at det også vil komme mer personlige ting på bloggen og at jeg skal bli mer bevisst på å ikke bare dele det som er fint og rosenrødt!
Sannheten er den at etter fødselen hadde jeg tre- fire utrolig tøffe uker. Vi var nesten daglig på sykehuset med Marcelo og jeg har vel aldri forklart alt på bloggen om hvorfor vi var det. Jeg har trengt litt tid på å finne ut av ting selv før jeg vil dele det. Jeg har også nylig delt fødselshistorien og tenkte at dette er det neste jeg vil dere. Jeg skal fortelle dere om tiden etter fødsel og hvorfor den var så tøff. Jeg vil ikke at noen skal bli bekymra, så jeg må si at alt er bra med oss og Marcelo nå.. Men den videre historien kommer i løpet av noen dager. Det var ikke den letteste tiden for meg og jeg tror dette gjorde at jeg valgte å prøve å se positivt på ting. Kanskje dette forklarer noe om at jeg kun har nevnt de bra tingene. Men denne tiden var jeg veldig sliten og jeg tror jeg kunne gått inn i en depresjon om jeg ikke hadde prøvd å skyve det negative bort og heller fokusere på det positive. Etter ting hadde roet seg ned så føltes faktisk alt ut som en dans på roser og jeg synes foreløpig at tiden med Marcelo har vært veldig fin og at han er en veldig grei unge.
Når det er sagt, så selvfølgelig har vi dårlige dager også. Marcelo gråter, men han gråter virkelig ikke mye. Det er stort sett når han er sulten eller trøtt. Noen ganger kan han være litt mer sutrete enn andre dager, men stort sett så er han fornøyd. Dette er ikke noe jeg skryter på meg altså, for det er faktisk bare sannheten og kanskje jeg har vært veldig heldig.
Det er heller ingen løgn at Marcelo sover godt. Da vi var på barseltreff sist med fysioterapeut ble flere overraska at han klarte å finne roen så godt selv, for han sovna liggende på matta mens han holdt meg i fingeren. Det er sånn han er, men det er jo også noe som kan forandre seg. Noen netter sover han gjennom hele natta, men det er også dager hvor han våkner flere ganger enten for å få sutt eller fordi han er sulten og da blir jeg også mer sliten. Jeg er ikke den som legger meg så tidlig i utgangspunktet så de dagene merker jeg spesielt godt på kroppen. Men som oftest så sovner han igjen etter han har fått flaske. Jeg amma fram til han var 6 uker da jeg fikk brystbetennelse og da var det mye mer styr. Da var det to uker mer både amming, pumping, flaske og jeg var veldig sliten.
Jeg skal ikke si at jeg er utslitt, for det føler jeg ikke at jeg er. Men jeg har dager hvor jeg er veldig sliten og jeg føler at jeg har masse hengende over meg som jeg ikke får gjort av blant annet husarbeid, papirarbeid osv… Dette er nok også litt prioritering, for jeg er veldig glad i å finne på ting. Men jeg har dratt meg selv litt i nakken i det siste og fått unna litt og gjør heller litt hver dag og da blir det bedre. Noen dager orker jeg ikke annet enn å slappe av hjemme uten å gjøre noe, og da blir det det jeg gjør! 🙂
Håper dette ga litt mer innsyn i hvordan livet faktisk er, og så får jeg bare beklage om det har virket som jeg har rosemalt tilværelsen vår. Jeg er veldig lykkelig og fornøyd med livet og med lille gutten vår, men vi har selvfølgelig våre ting vi også. Det skal bli mer deling og ærlige ting på bloggen framover.
Vil du følge med videre på hva som skjer… ???
Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER !