INNLEGG POSTET 08.05.2014.
Nå skulle egentlig vi ikke til Bangkok eller Thailand i det hele tatt, men siden fadderbarnet bor der hun bor, viste det seg at den enkleste og raskeste måten å komme til henne på var via grenseovergangen i the Golden Triangle, over grensen fra Chiang Khong helt nord i Thailand. Vi booket derfor om flyet vårt, og tok oss tre netter i Bangkok før vi satte kursen nordover til grensa til Laos. Men først..
Fra Buenos Aires til Bangkok er det hele 23,5 timer i lufta. Dette ble heldigvis fordelt over tre strekninger; Buenos Aires-Sao Paulo, Sau Paulo-Doha og Doha-Bangkok. Enda godt vi er blitt drevne på å sove når soves kan, for dette var en laaaaaaang reise. Men skal man først fly så langt og lenge er Qatar Air heldigvis ikke det værste man kan velge. Flyene var romslige, filmutvalget var mer enn greit nok, maten var nydelig og servicen var upåklagelig.
Vel fremme i Bangkok kl 10 lokal tid, kjente vi den intense varmen vi ikke hadde kjent på et par uker. Ikke for å klage, men med en 12kg ryggsekk og hovne føtter, var det ikke akkurat smooth. Men vi skal aldri klage på varmen når vi er fra Norge! Vi fant en taxi og satte kursen mot et døgn med velfortjent hvile og luksus på Lebua Hotel at State Tower. Et femstjernes hotel vi kunne bo på gratis som følge av hotel.coms bonusovernattingssystem!!! Vi ble møtt med en service man bare kan få i thailand, et rom som gikk tårnsuiten på MGM en god gang, og en utsikt fra balkongen vår i 59.etg som overgikk alle forventninger. Vi konkluderer enstemmig i at denne dagen skal kun brukes til å samle kreftene til reisa videre. Vi tar en etterlengtet dusj og tussler rundt i suita vår i slobberokken og tøflene og nyter alt som er complementary før vi beveger oss ut i de travle Bangkok-gatene på jakt etter mat. Gjennom hele USA-oppholdet og de fire ukene i Sør-Amerika har vi både lett og lengtet etter Thai/kina/ChangCheng-mat, så dette skal bli digg. Vi setter oss ned på en nydelig liten sjappe, og bestiller 5 forskjellige retter og to Singa. Livet er herlig!!
En liten strek i regninga var det at vi ikke kan gå opp på takterassen på Lebua i flipflops eller joggesko (noe som nå er de eneste skoene vi har ettersom vi kasta ballerinaskoa vi kjøpte på Walmart i Statene til $5. Disse hadde gjort nytta si for lenge siden, og ligger igjen på hostellet vi sjekka ut fra i Buenos Aires 36 timer tidligere). Så før vi går tilbake til hotellet, må vi finne nye penere sko. Heldigvis er ikke det noe problem i Thailand, så for 99 Bath hver finner vi oss flotte pensko vi skal bruke for å komme oss inn på The Dome; en takterasse på ett av Bangkoks høyeste tak, i 64.etg på Lebua. Vi tar oss en fire timers powernap før vi skifter til «finstasen» og stikker opp på toppen og tar en etterlengtet drink. Det er nå det går opp for oss at den siste etappen i vår 10 ukers reise begynner. Vi er nå kommet til Asia, og har fire land å erobre før vi setter kursen hjem mot Norge.
Resten av kvelden koser vi oss på rommet med snacks og ekstrem sterk thaimat. Samtidig ser vi på Hangover 2 på tv, siden deler av filmen er filmet på hotellet vi bor på. Neste morgen står vi opp 2,5 timer før frokostserveringa stenger, og dette med god grunn. Vi vet nemlig at frokostbuffeten på lebua er episk! Og her har vi tenkt å spise oss mette, bli sultne igjen, og så fortsette og spise igjen..
Men først tid for fotbad..
Og her er et lite utvalg av godsakene fra frokosten… 🙂
Men slik luksus har ikke vi råd til med mindre det er gratis, så neste dag sjekker vi ut og setter kursen mot et nyåpnet hostell som tre amerikanske brødre (med familie i Porsgrunn) driver. Vi har begrenset tid i Bangkok, så vi bestemmer oss for å komme ut å sjekke ut hva byen har å by på. planen var å dra til et stort tempel i nærheten av sentrum. Vi får beskjed om at vi kan ta taxibåt, og setter kursen mot elva. Etter et par lengre omveier finner vi brygga og gjør som alle andre som står der; Når båten kommer, sakker den ned farten og sneier brygga, men stopper aldri helt opp, så her er det bare å hoppe på i fart. Vi kommer helskinnet ombord. Så må vi visstnok bytte taxibåt, og det er nå vi blir så dessorienterte at vi prøver å spørre en vakt om veien. Det går dårlig ettersom vi faktisk ikke helt vet hvor vi skal. En brite som bor i Bangkok hører våres forgjeves forsøk på å få vakta til å snakke engelsk, og tilbyr seg å hjelpe. han forklarer at siden klokka nærmer seg 18 kan det være bedre å starte dagen før og se templene i morgen, siden de ikke alltid slipper turister inn etter 19, og vi er fortsatt et godt stykke unna. Han viser oss i stedet veien til et enormt kjøpesenter like ved, noe som passer bra siden vi trenger å få handla inn gaver til fadderbarnet og diverse annet. Veldig mye av det som selges på senteret er enten dritdyrt, eller unødvendig for oss, men vi finner oss en thai-bukse hver og får slått ihjel to timer på neglesalong. Etter fem uker i flipflops er en pedikyr og et skikkelig fotstell på høy tid, samtidlig som akrylneglene vi satt på i Las Vegas er langt på overtid å få ordnet opp i.
Sulten melder seg, så vi bestemmer oss for å dra tilbake til hostellet for å finne no mat i nærheten. Vi har jo faktisk ikke spist siden frokost i dag eller. Men til gjengjeld var dette på flere måter flere måltider.. Det som skjedde i de påfølgene timene har vi i skrivende stund lagt bak oss, så hendelsene blir ikke like detaljert beskrevet som alt annet, da dette ikke er noe vi vil ha med oss som annet enn et fjernt minne. Kort fortalt tok vi en tuk tuk hjem mot hotellet. To fyrer på motorsykkel kjørte forbi på Mie sin side og dro veska hun hadde mellom bena ut av tuk tuken og kjørte av gårde. Alt som var igjen var stroppen til den elskede veska som hun var så glad i. Se siste bilde av de to sammen:
Vi bruker de neste timene på politistasjonen og får oppleve korrupsjon i praksis. Tilbake på hostellet må vi låne penger av hostellet til taxien som kjørte oss hjem da Mie akkurat hadde tatt ut penger som lå i veska (vi opererer med felles budsjett på turen, så Kristine hadde heller ikke kontanter på seg.) Ganske forbanna, fortsatt sultne, mye fattigere både på utstyrsfronten og reisemoralen, kriter vi tre white russian hver før vi finner et nytt kort i safen på rommet (Nå har vi bare 3 av 5 kort igjen) og finner en minibank. Klokka er nå 01 på natta, men vi bor like ved Soi Cowboy, en kjent bargate i Bangkok, så det er en Japansk restaurant like i nærheten. Maten smaker ikke like godt nå, men vi får ihvertfall i oss noe. Så setter vi oss tilbake på hotellet og får aktivert det gamle sim-kortet til Mie. Gammel Iphone er bedre enn ingen Iphone? Vi smeller i oss et par white russian til, og legger oss sent. Neste dag må vi av en eller annen grunn til den Norske Ambassaden i Bangkok. Lykke til til alle andre som må prøve å finne den av en eller annen grunn!! Deretter går dagen med til å melde tyveriet til reiseforsikringa. Men nå er dagene i Bangkok snart over, så vi må få tak i en bussbillett til neste dag. Vi har mye foran oss, og vi bestemmer at fra og med det øyeblikket skaden er meldt til forsikringa skal vi legge dette bak oss.
Smootie og gammel iphone igjen..
Vi finner ut at vi må komme oss til Northern Bangkok Bus Station (helt på andre sida av byen) for å få kjøpt billetter. Dette tar nesten 40 min i taxi, men vi kommer dit vi skal, og siden vi brukte litt ekstra tid på å finne en taxi som ville skru på takstameter sitt, så kosta ikke det mange kronene. (Jevnt over måtte vi stoppe 6 taxier før vi fant 1 som ville bruke takstameter. Vi skylder på samtlige andre turister som er så dumme og ødelegger for oss som reiser på budsjett at sjåfører prøver seg på dette. De sier f.eks 500Bath for en tur som på takstameter koster 80 Bath. 500 Bath er billig for en tre kvarters tur i Bangkok, men 80 Bath er enda billigere, og mer riktig. Billig nok må jo andre tenke og sier ja, men dette har skapt en dårlig trend i Bangkok. Vi kjørte aldri på fast pris, og hørte fra alle andre vi møtte underveis at de hadde betalt både 4 og 5 ganger mer enn oss for de samme turene).
Vi har jo fått god erfaring med bussterminaler fra de første ukene av turen vår, men bussterminalen i Bangkok er noe for seg selv. Vanlige bokstaver skal du lete lenge etter, og det var akkurat det vi gjorde. Omsider fant vi en skranke det sto information på, så her fikk vi presentert ærendet vårt. Vi ble losa bort til rett skranke og omsider kjøpt 2 billetter til neste dag. Vi drar tilbake til hostellet og legger bilettene i safen (klok av skade). Vi hadde fortsatt ikke kjøpt no gave til Jaiy (fadderbarnet) så vi setter kursen mot et nytt kjøpesenter. Her finner vi en egen Hello Kitty butikk, og rasker med oss ymse leker. Vi finner også en ny Lonely Planet guide for Thailand, Vietnam, Laos og Kambodsja (som også ble stjelt) – helt lik den vi hadde, så nå begynner lykken å snu igjen. Mie trøstekjøper seg egen bok til resten av reisa:
Utslitte etter dårlig søvn og mange inntrykk fra de siste par dagene sovner vi tidlig selvom det er full fest på hostellet. Dagen er kommet for å ta farvel med Bangkok. Og for en måte Bangkok sier adjø på: Det fossregner (nytt begrep etter å ha opplevd regn i Bangkok.) Mie har også våknet opp med en hånd som er tre ganger så stor som den andre grunnet ett eller annet stikk i løpet av natta, så vi må ut å finne et apotek.. Vi tar en bedre frokost mens vi venter på at regnet skal gi seg litt. Det blir opphold og vi finner et apotek som selger oss myggoljer i fleng, antimistaminer i pilleform og flytende form, kløestillende middel osv.. Vi setter kursen mot bussen, og nyter tanken på at vi er ferdige med Bangkok for denne gang. Men vi skal tilbake igjen for å gjenerobre Bangkok.
Skal ikke væra greit. Her med hoven hånd stakkar!
En 14 timers busstur venter oss igjennom natta på seter som er bygd etter mål fra asiatiske dverger. Ett stopp på en forferdelig restaurant med pasta/nuddel/suppe/grøt var alt vi fikk strekt på kroppene på veien. Vi bestemmer oss for å ta en natt til på denne siden av grensen, siden vi ikke skal møte Plan før neste dag. Vi trenger en dag med thaimat og ro og gode senger før vi skal til Laos. Vi har allerede funnet et hotell i Lonely Planet boka. Vi bråvåkner da bussen stopper i Chiang Khong. De siste ut av bussen og mens vi pakker ned putene i sekkene har bussjåføren alledere ordnet tuk tuk til oss. Under ett minutt etter å ha våknet befinner vi oss på en tuktuk igjen som kjører som om han har stjålet kjærra.. Litt av en måte å våkne på.
Resepsjonisten som møter oss på Portside Hotel i Chiang Khong er delvis mann delvis kvinne. Men hanhun er veldig hjelpsom og viser oss et rom før vi sjekker inn. Rommet er koselig nok, og hotellet ligger bare 100m unna havnen som båtene til Laos går fra neste morgen. Vi bytter fra reiseklær til hverdagsklær og trekker nedover gaten for å finne kaffe. Vi ramler over en nydelig liten kaffebar med en enkel meny, og bestiller frokost i samme slengen. Vi tar nå de første malariatablettene, da vi har helt glemt at vi befinner oss i et maliariaområde, og strengt tatt skulle begynt kuren allerede. Etter å ha lest pakningsvedlegget og sett hva bivirkningene er, frister det ikke veldig å svelge denne rosa tabletten. Men nå er nå en gang malaria potensielt dødlig, og på en så kort tur, har vi rett og slett ikke tid til no sykehusbesøk heller, så tablettene inntas med motvilje fra begge. Hårtap, hallusinasjoner, unaturlig bevissthet på hjerterytmen, diare, svimmelhet, hovne øyelokk, feber, insomnia.. jaja, det får briste eller bære nå.
Resten av siste kveld i Thailand går med til å lese mer om fadderbarnet, skikker i Laos, hva vi kan og ikke kan gjøre der og klargjøring av sekkene. Vi legger oss ekstremt tidlig og våkner uthvilte og spente på hva som møter oss i Laos. Men først må vi jo bare få krysset denne elva da..
Vi ser over til Laos. Båtene bruker 3 minutter fra Thailand til Laos og tidligere kvelden før var vi nede ved havnet og orienterte oss hvor immigrasjonskontoret lå, slik at vi ikke skille miste noe tid på dette denne dagen. Vi skal møte på Plan-kontoret i Huiax Xai kl 11. I mer enn god nok tid møter vi opp ved immigrasjonskotoret kl 9.30, bare for å få beskjed om at utlendinger ikke får ta båtene lengre. Disse er bare for Thai og Laos folk. Vi kjøper ikke dette, og velger å bruke det neste kvarteret på å overtale fyren i skranka om å slippe oss over med en båt. Men han er sta, og lar ikke bikke på seg. Vi må derfor hoppe inn i en tuk tuk og kjøre 9 km til den nye brua mellom Thailand og Laos som åpnet sent i fjor. Derfra må vi ta en ny buss som slipper oss av rett på andre siden av elven. Her må vi ordne visum før vi kan krysse grensa offisielt, for så å ta en tuk tuk videre de 9km tilbake den veien hvor Plan kontoret ligger. Vi ankommer derfor 45 minutter for sent, i stedet for 45 minutter for tidlig..
Like blide i regnvær på vei inn i Laos..
Fortsettelse følger i neste innlegg som vil handle om fadderbesøket! 🙂
#reise #jordarundt #2014 #travel #thailand #turjentene
/lik om du har lyst til å dra til Thailand