Hei!

Jeg burde vel egentlig komme med en ny svangerskapsoppdatering der jeg forteller om hvor fint dagene går og alt det positive som kommer med et svangerskap. Isteden skal jeg være litt ærlig med dere og fortelle at alle svangerskap ikke føles som en dans på roser.

Dette er mitt andre svangerskap og jeg startet med en vekt på 10kg mer dette svangerskapet enn jeg gjorde i mitt forrige. Da la jeg på meg over 25 kilo, og et kjapt regnestykke i mitt hode forteller meg at det kan ikke skje igjen. Jeg husker følelsen jeg gikk med på slutten av svangerskapet sist. Det var valker nedover ryggen og jeg følte meg rett og slett skikkelig oppblåst. Ikke sånn litt oppblåst som mange kan føle seg, men jeg følte som det var blåst luft inn i kroppen min og jeg kunne lette når som helst…til tross for at jeg følte meg forferdelig tung – herlig kombinasjon kan du tenke deg.

Vel. Situasjonen nå er den at jeg har lagt på meg ca 13 kilo (sist jeg sjekka hvert fall), som kanskje i og for seg er ganske normalt, men som for meg vil si at jeg snart er på den vekta jeg hadde da jeg skulle føde Marcelo. Vel.. jeg er i uke 30 i morra, noe som vil si at jeg har ca 10 uker igjen.. 10 uker hvor barnet vokser mye og man vanligvis legger på seg en del kilo til. I min situasjon så føler jeg virkelig ikke at det kan skje. Jeg skulle helst gått ned, men alt jeg leser forteller meg at det ikke er bra for barnet at man slanker seg i svangerskapet. For jeg har faktisk googlet «graviditet og slanking». Så min umiddelbare plan er å begrense vektøkningen. Men jeg trenger noen tips, for jeg craver på alt! I tillegg har jeg vondt i kne og rygg, det er kaldt ute og ikke mye frister til aktivitet.. hva gjør jeg?

Jeg skulle virkelig ønske jeg så ut som en gravid gudinne!! Dere vet de med de perfekte gravidkroppene som kan knipse et bilde av seg selv i enhver posisjon og bare se så vakker ut. For ja, gravide kvinner er jo veldig vakre. Men jeg skal love dere at det synet jeg ser i speilet om morran når jeg våkner, det er ikke mye vakkert! Ikke at å få et fint bilde av seg selv er målet, men jeg skulle ønske jeg kunne føle meg bra som gravid. Isteden innser jeg bare realiteten når jeg titter på bilder som har blitt tatt av meg. Jeg er i ferd med å bli mye større enn jeg er komfortabel med. Hva skal jeg gjøre? 

Her er et bilde jeg faktisk er ganske fornøyd med. Fikk vel tatt det i riktig vinkel og til riktig tid. Den svarte kjolen hjelper jo også på!

Dette ble et innlegg omhandlende mye vekt, men for min del er nok det hovedgrunnen til at jeg føler meg dritt. Jeg er så klart super takknemlig for at jeg kan gå gravid og til tross for at jeg var veldig mye dårlig på høsten (jeg har fått veldig dårlig immunforsvar), så har jeg ikke vært mye kvalm som mange er og jeg har ikke hatt de store gravid plagene med bekkenløsning osv. Men jeg føler meg ikke fin. Jeg føler meg stor og stygg mesteparten av tiden. Det hjelper de gangene jeg faktisk prøver å ordne meg litt, og det burde jeg sikkert gjort hver dag. Men samtidig så er jeg så sliten, og hvem gidder å ordne seg for å ligge på sofaen lissom?

Det ene fører ofte med seg det andre, og dessverre er det sånn at det ikke er lettere å være gravid når man har en liten aktiv gutt å ta vare på samtidig. Når kroppen min lengter etter en lur på sofaen, drar han meg i armen og vil finne på noe. Noen dager er jeg så sliten at der rister i kroppen min, uten at jeg forstår hvorfor jeg egentlig er sliten. Jeg har jo ikke gjort noen ting. At det ligger ting og venter på å bli gjort i hjemmet, rydding i skap, klesvask som må taes og alt mulig annet får man jo bare til å føle seg enda mer ubrukelig som gravid.

Heldigvis er jeg ikke alene, og jeg får mye hjelp. Men det hjelper dessverre ikke så veldig på følelsen jeg har inni meg! Man får jo også litt dårlig samvittighet ovenfor sin bedre halvdel.. Det er virkelig ikke så lett å være kjæreste/kone med alt det fører med seg, når man føler seg som en hvalross. Litt overdrivelse kanskje.. eller forresten. Det er det ikke.. noen dager føler jeg meg akkurat sånn! Og det er ikke da man akkurat tar på seg sitt mest sexy undertøy og bjudar på for å si det sånn… Er det flere som har det eller har hatt det sånn jeg beskriver tro? Å føle seg vel er virkelig undervurdert. Det er så viktig for absolutt alt!

Dette innlegget har jeg faktisk vurdert å skrive flere ganger, men jeg har vært litt opp og ned i humøret så jeg har utsatt det noen ganger.. men i dag… i dag følte jeg for å være ærlig. Det er ikke alltid lett å legge alle korta på bordet. Men i dag ble en sånn dag! Så får jeg håpe at det bare kan gå en vei framover og at jeg mot formodning skal føle meg bedre på slutten av svangerskapet! 10 uker igjen! Jeg begynner å glede meg helt vanvittig til å møte prinsen! Det er hvert fall sikkert!

Og så får vi se om det er bringebæra eller sjokoladen som vinner kampen i kjøleskapet. Om psyken min klarer å være på sitt sterkeste når den egentlig er på sitt svakeste. Dere vet at gravidcravings sies å være 10 ganger sterkere enn vanlige lyster vi har.. Så jah.. Uansett hvordan utfallet blir for min del framover så tror jeg det skal bli en del blogging om trening og sunn mat til sommeren! Det er nok dessverre ikke å komme utenom! Wish me good luck!

Og her er sånn jeg egentlig ser ut og føler meg mesteparten av tiden!! Ser jo egentlig ikke ut som jeg er gravid en gang, bare smellfeit! Og det gjør vondt å poste et sånt bilde på bloggen, men ja når jeg først er i gang med å dele så får jeg vel gjøre det ordentlig.. Deilig å gi litt F…

Håper dere setter pris på ærligheten. Kom gjerne med tips til hvordan jeg bør gripe an de neste 10 ukene fram til gullet vårt kommer. Noen flere som kjenner seg igjen i det jeg skriver?! Dere må gjerne dele deres erfaringer!

___________________________________________________________________________________________________________

Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER ! (Brassefrue er navnet der og)