Hei igjen fininger! ♥

I dag skal jeg skrive om noe som er litt vanskelig å snakke om. Det er akkurat som at når jeg skriver noe om det, så blir det mer virkelig på en måte. Og selv om jeg skulle ønske at jeg ikke var redd for dette i det hele tatt, så er det reelt. Og så tror jeg kanskje jeg ikke er alene om å føle det sånn. 

Jeg ble mor for første gang April 2016. Jeg har alltid hatt mye med barn å gjøre i livet mitt, men å bli mamma er virkelig noe jeg ikke kunne forestille meg hvordan ville være. Joda, man kan se for seg alt det morsomme, alle bleieskiftene, alle utfordringer man møter med små barn, men den følelsen det å bli mamma gir… Den klarte jeg ikke å se for meg på forhånd. Det er sant som de sier… livet blir plutselig snudd på hodet og ting som betydde noe før er plutselig helt ubetydelige, mens den lille skapningen plutselig betyr alt i verden. Jeg har vært forelsket noen ganger før og elsker mannen min, men den kjærligheten jeg føler for barnet mitt er noe helt spesielt. Det går jo ikke an å sammenligne egentlig, for følelsene er så forskjellige. Jeg tror kanskje det har noe med at barnet er mye mer sårbart. Du vet at barnet på en måte er avhengig av deg og at du betyr alt i verden for dem. 

Dette bringer meg tilbake til overskriften.. Redd sønnen min skal dø hver eneste dag. Det er helt grusomt å tenke tanken en gang og jeg tror jo selvfølgelig ikke at han skal dø, men jeg lyver hvis jeg sier at jeg ikke bekymrer meg for at noe skal skje han. Og disse bekymringen møter jeg i større eller mindre grad hver eneste dag. Jeg er for eksempel redd at han plutselig skal slutte å puste når han ligger og sover. Hver dag før jeg legger meg må jeg lyse med telefonen ned på sønnen min for å se at han puster. Noen ganger hvis jeg ligger i senga og ikke får sove med en gang, sjekker jeg en gang til før jeg sovner. Nå sover Marcelo på samme rom som oss, så det er ikke noe pes å sjekke, men jeg klarer ikke legge meg uten å se at alt er bra med han.

Ellers er jeg generelt redd for at noe skal skje noe. At han skal sette noe i halsen, klatre opp og dette ned fra noe, falle ned trappa, få tak i kniv eller andre ting som kan skade han. Vi passer jo på han hele tiden, men det har hendt at vi har vært ute for noen «nestenulykker» der han har vært litt raskere enn noen kunne se for seg. Om sånne ting skjer, kan jeg fort ligge på kvelden og se for meg alt det grusomme som kunne skjedd.. Jeg kan se for meg at han skal prøve å ta et skritt i trappa f.eks og faller ned, sånne grusomme ting som jeg overhode ikke vil se for meg, men det skjer bare. Man kan jo virkelig bli paranoid av sånn tankegang.

Nå skal det sies at jeg ikke utstyrer sønnen min med hjelm og jeg lar han utforske verden slik barn skal gjøre. Men det går ikke en dag uten at jeg får en tanke eller følelse som forteller meg at jeg er redd for at han skal dø. Kanskje er det normalt? Jeg vet ikke? Jeg vet jo at de fleste er redde for at det skal skje noe med barna deres, men er det sånn man tenker på daglig?

Er det vanlig å være redd for at barna sine skal dø nesten daglig? hvordan er det med deg?

Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER ! (Brassefrue er navnet der og)

Oh yes! 

Denne skapningen har våknet fra dvale etter et par måneder i koma. Jeg tror faktisk det er akkurat to måneder siden i dag jeg skrev mitt forrige blogginnlegg, og det er vel ikke langt unna at jeg har vært syk i to måneder nå. Jeg er faktisk fortsatt ikke 100% frisk, men det kommer seg. Orker ikke gå i detaljer, men kan si at det i hovedsak har hatt med halsen, brystet osv å gjøre. Øre, nese, hals er det vel noe som heter. Har ikke hatt energi til å drive med blogging og har vurdert å slutte et par ganger i løpet av denne perioden også. Men i dag tok jeg meg tid til å lese gjennom mange gamle blogginnlegg. Mimret litt og greier, og da fikk jeg plutselig lyst igjen. 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært inne på tanken på om jeg bare skal «drite i det». Men så klarer jeg det virkelig ikke. Vender alltid tilbake. Det blir kanskje litt som de som er avhengig av røyk eller lignende. De faller ofte tilbake. Blir kanskje litt teit sammenligning, men på sett og vis så tror jeg at jeg er en smule avhengig. Eller kanskje jeg er redd for å gå glipp av noe.. Bloggen har jo gitt meg noen muligheter og goder opp igjennom, så kanskje det er det jeg ikke klarer å gi slipp på!? Ikke at noe av det jeg har fått er i nærheten av å gjøre opp for tiden jeg har brukt, men det har jo aldri vært meninga heller. Jeg lever jo ikke av bloggen, langt i fra. Så det er kanskje mest å regne som en hobby. En hobby som har blitt en del av meg etter mange år. Men jeg skal si dere at når man først er aktiv på bloggen så tar det tid. Det tar mye tid. Så jeg hadde ikke klart det om jeg ikke likte og skrive og om jeg ikke synes det er gøy. Blant annet synes jeg det er fantastisk at jeg kan se tilbake på minner her på bloggen. Ting jeg aldri ville husket ellers. Derfor sletter jeg heller aldri innlegg. 

Nå ble det litt mye svada her, men det er vel nesten et must når man har hatt bloggpause. Så får de neste innleggene bli mer innholdsrike. Men jeg vil på en måte oppdatere dere trofaste  leserne som er innom bloggen selv om jeg ikke skriver. Beundringsverdig og utrolig koselig! Selv om jeg ikke vet hvem dere er så er jeg glad i der ♥ 

Marcelo tar seg en lur nå. Han våkner vel hvert øyeblikk så jeg benytter anledningen til å fyre løs på tastaturet. Det er nesten umulig for meg å skrive på macen om han er våken. Han er ekstremt klåfingra og enten så prøver han å skrive selv, eller så lukker han igjen macen. Tenk at han snart er 19 måneder gammel… om to dager. Han blir så stor og han er så utrolig morsom om dagen. Jeg gleder meg til å vise dere mer av han og fortelle om alt som skjer. 

Jeg har faktisk flere nyheter å fortelle dere nå, og det ser ut til at det blir et innholdsrikt år dette her og!! Og en av de store tingene jeg ser fram til skjer om bare 8 dager, så følg med!!! Det er noe jeg har venta på i flere år!! Vet du hva det er??

Jeg vet at noen lurte på hvordan det gikk med veganerkosten som jeg holdt på med i september. Det gikk jo egentlig veldig bra og jeg klarte å holde meg til den kosten i en måned. Jeg gikk forresten ned 2,5kg tilsammen og det er jo i og for seg fint siden jeg trengte å gå ned litt, men jeg ser ikke på det som en diett form. Det må i tilfelle være fordi man vil leve som veganer. Jeg følte meg ganske bra i kroppen og savnet ikke kjøtt så mye. Men jeg må innrømme at det var litt slitsomt å hele tiden tenke alternativt med mat. Jeg tror at hvis jeg skulle blitt veganer på heltid så hadde det vært mest for å prøve å redde miljøet vårt, for jeg vet at kjøttindustrien ikke er bra for miljøet. Jeg har ikke noe ønske å leve som veganer, men jeg kan godt tenke meg å spise mer grønt og mindre kjøtt. Om alle hadde gjort det så hadde det faktisk gjort en forskjell. 

Nå skal jeg avslutte dette innlegget og takke for at dere leser igjen! Nå blir det litt Marcelo tid og så skal jeg skrive mer senere. Jeg har masse morsomt å dele med dere!! ♥♥♥

ME – MYSELF – I 

Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER ! (Brassefrue er navnet der og)

Hei dere ♥

Dere som kjenner meg vet at jeg stadig er i gang med nye prosjekter og September var intet unntak. I slutten av August satt jeg og broren min og så på dokumentaren «What the health?», og da var det som mange andre ganger gjort for min del. Ja… Jeg skal innrømme at jeg til tider kan bli ganske påvirket av det jeg ser på. Dokumentaren lærte meg mye om mat, kjøttindustrien og hva mat gjør med kroppen. Dette ga meg lyst til å teste ut selv hva veganerkost gjør med kroppen. Det har ikke vært en slankekur og jeg har heller ikke hatt fokus på å gå ned i vekt, men i hele September har jeg gått på veganerkost. 

Å være veganer vil si at du ikke spiser noen animalske produkter. Ikke kjøtt eller noe som kommer fra dyra. Ekstremt tenker du kanskje nå? Det tenkte jeg også.. Jeg tenkte også at da kan jeg nesten ikke spise noen ting. Men der tok jeg (heldigvis) feil. Jeg har spist masse godt, men jeg har måttet sette meg inn i veganerkost og jeg har måttet planlegge en del mer enn vanlig. Noe som sikkert bare har vært bra for meg. Det er ikke alltid så lett å få tak i det man trenger i dagligvareforretninger, men jeg tror utvalget begynner å bli bedre og bedre. 

Jeg valgte å prøve å bli veganer mest for å se om det har noe effekt på kroppen min, men et stort pluss er jo at det er veldig miljøvennlig. Om du bare visste hvor dårlig kjøttindustrien er for jordkloden vår. Kunne sikkert skrevet en avhandling om sånne ting, men enn så lenge skal jeg la andre ta seg av å skrive om kjøttindustrien! En annen ting er jo at det føles litt godt i hjertet å være snill mot dyra! Tenk så mange dyr som blir mishandlet for at vi skal få kjøtt på bordet. Sikkert ingen mindre som blir det for at jeg er blitt veganer for en måned, men om alle hadde tenkt sånn osv… You get my point!

Etter tre uker føler jeg meg en del lettere i kroppen, og alt tyder på at et sånt kosthold hvert fall ikke er vondt for meg. Jeg har ikke veid meg den siste uka, men jeg vet at jeg hadde gått ned 2 kilo de første to ukene. Det er jo greie kilo og ta med seg, siden jeg fortsatt mangler å ta av meg noen kilo fra graviditeten. Ja, det har tatt sin tid. Jeg vet.. 🙂

Lurer du på hva du kan lage av mat som veganer? Boka «Veganmat på sitt beste» har gitt meg mange tips og gode oppskrifter, så den kan jeg virkelig anbefale for alle veganere der ute, eller om du bare har lyst til å prøve. Dama bak, driver også bloggen veganmisjonen.com, så bare å titte innom der og! 🙂 Ellers liker jeg veldig youtuberen Kalel. Hun er veganer og snakker litt om det, men hun er også en ganske kul person, så sjekk henne ut. Her er en av hennes videoer:

Jeg synes totalt sett at det har gått ganske bra. Jeg har ikke savna kjøtt noe særlig, men jeg har savna litt muligheten til å bare ta noe mat sammen med de jeg er sammen med, uten å tenke på hva jeg ikke kan spise. Man blir på en måte litt «alene» som veganer. Det kan også være litt slitsomt å lese ingredienser-lista på alt du skal kjøpe deg.. Men uansett, nå skal jeg gå på det kostholdet en uke til og så får vi se hva jeg gjør etter det. Planen var ut September, men jeg ser for meg at jeg kommer til å fortsette med en del av det også i etterkant, ved å spise mindre kjøtt og mer grønt. 

Hva synes du om veganerkost? 

Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER ! (Brassefrue er navnet der og)

Hei dere ♥

Nå i disse helsetider så er det vel ikke helt feil å sette fokus på en aktiv livsstil. Jeg har en stund og med jevne mellomrom hatt veldig fokus på kosthold. Ja, dere vet. En eviglang slankekur.. Den tar lissom aldri slutt! Men jaggu er det godt å bevege kroppen sin litt au, selv om jeg ikke skal skryte på meg å ha vært en veldig aktiv person de siste månedene.

Men det gjelder å finne noe som er gøy, og når jeg tenker på aktiviteter som jeg har gjort fra tid til annen som faktisk er morsomt, så kommer jeg ikke utenom klatring. Det er ikke noe jeg har drevet mye med, og jeg er nok langt fra flink. Hvert fall med tanke på høydeskrekken som inntreffer bare jeg er et par meter oppe i klatreveggen.. Likevel er det utrolig gøy og noe som føles som et kick for meg. Jeg håper virkelig jeg kan ta turen til en klatrevegg snart, bare for å ha det litt gøy og for å utfordre meg selv litt! 🙂

Du har kanskje klatret ute du? Jeg har vært mest inne, men jeg har veldig lyst til å prøve ute også. Det finnes jo så utrolig mange fine klatreparker nå, og jeg har så lyst til å dra på den som heter «Klatring på Grensen». Aller mest så hadde det jo vært kult å dra i en ordentlig fjellvegg for å klatre, men det vet jeg ikke om jeg hadde turt!

Jeg har kommet over mange utrolig fine klatrebukser (som etter min mening også kan brukes som turbukser), men jeg må bare vise dere en dame- og herrefavoritt! 

Damefavoritt (denne er på salg)

Herrefavoritt

KJØP DEM HER!

Innlegget er skrevet i samarbeid med addnature.no

Liker du å klatre? Hva synes du om buksene?

Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER ! (Brassefrue er navnet der og)

Hei alle sammen! ?

Endelig kan jeg fortelle at vi har kjøpt oss leilighet! Det føles som evigheter siden jeg skrev om det for første gang. Planen var jo egentlig å flytte inn i egen leilighet før Marcelo ble født. Ja, han er 16 måneder nå, så så bra gikk det.. haha!

Vi skal på kontraktsmøte til uka, så da får jeg vite mer om overtakelse, men det jeg vet er at det blir vårt så fort de som leier der nå har flyttet ut!  Vi har jo egentlig ikke noe hast vi da, men det hadde vært så deilig å få begynt å ordne!

Du lurer kanskje på hvordan den ser ut? Jeg kan vise dere noen bilder fra prospektet. De rød teppene er noe som bare kan taes av. Under er likt laminat som i stua.

Jeg begynner å få så mange idéer på hvordan jeg vil at vi skal ha det. Det er mye man kan gjøre, men i første omgang så blir det nok mest maling, og så får vi ta litt etter litt. Vi må prioritere å få kjøpt litt møbler, og det blir nok mest brukt i første omgang. 

Kom gjerne med interiørtips til meg! Jeg vet litt åssen stil jeg vil ha, men det er veldig gøy med tips uansett! 

Hva synes dere om leiligheten? Tror dere det kan bli fint her?

I dag kan dere følge oss på SnapChat på: Instamamas . Det er en konto vi har sammen med 7 andre mødre. Kjempegøy! 

Følg meg gjerne på Facebook HER og Instagram HER ! (Brassefrue er navnet der og)